Læringsstiler og læringsstrategier

Multiple intelligens:
Howard Gardners teori hva som kjennetegner personer med spesielle evner, enten de var genier eller evneveike. Hans teori går ut på at disse personlighetene har en rekke atskilte evner som er biologisk bestemt.

De sju intelligens er:

1. Verbal-lingvistisk intelligens omfatter evne til å lære seg språk, evne til muntlige og skriftlige språk, og evne til å bruke språket for å oppnå visse hensikter.

2. Logisk matematisk intelligens er forbundet med evnen til logisk analyse  av problemer, anvende matematiske beregninger og gjøre vitenskapelige undersøkelser.

3. Musikalsk intelligens innebærer evne til rytmikk og til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument.

4. Spatial intelligens er evne til å se romlige relasjoner og å kunne framstille tredimensjonale figurer og ”se i rommet”.

5. Kroppslig eller kinestetisk intelligens innebærer å bruke kroppen eller deler av kroppen for å løse problemer eller skape produkter. Denne intelligensformen er kjennetegnet ved evne til å kontrollere kroppsbevegelsene og behandle ting med varsomhet.

6. Interpersonlig intelligens vil si sosial intelligens, gjelder evnen til å oppfatte å reagere adekvat på andre menneskers stemninger, ønsker, følelser og behov. 

7. Intrapersonlig intelligens er evne til selvinnsikt. Denne evnen innebærer å kjenne seg selv og å kunne sette seg realistiske mål. Denne evnen er viktig for å kunne styre sitt eget liv, og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser.

Howard Gardner spekulerte senere i om det fantes flere intelligenstyper. Han nevner blant annet naturintelligens, som gjelder innsikt i og kunnskap om den levende verden, og som vi finner i ulike former i ulike kulturer, og som  kjennetegnes ved å evne til å skille mellom artene i naturen.

Disse evnene mener Gardner har sine hjernefysiologiske forutsetninger, en slags ”mentale organer” som mennesker er utstyrt med (Imsen, s. 350-352).


Læringsstiler:
Læringsstil er også et begrep som karakteriserer en egenskap ved individet. Begrepet viser til at en person kan ha visse preferanser når det gjelder måten å lære på, eller at vedkommende lærer best under visse miljømessige forhold. Mens læringsteorier forsøker å si noe om hvordan alle mennesker lærer, sier teorien om læringsstiler at hvert individ har sin måte å lære på. Den forsøker å peke på at vi er forskjellige med hensyn til læringsform og læringsbetingelser.

En av de mest kjente teoriene om læringsstiler er Dunn og Dunns læringsstilmodell. Den tar utgangspunkt i at elever kan ha ulike preferanser på fem ulike hoveddimensjoner:

1. Miljømessig stimuli, som lyd, lys og temperatur

2. Følelsesmessige stimuli, som er knyttet til personlighetsegenskaper som motivasjon, utholdenhet og ansvarsfølelse.

3. Sosiologiske faktorer, som det å foretrekke arbeid alene eller i samarbeid med andre.

4.Fysiologisk stimuli, som handler om personens døgnryte (tid på døgnet for læring), behovet for å røre seg og behovet for mat og drikke. I denne gruppen finner vi også persepsjonspreferanser, det vil si om personen foretrekker visuell, auditiv, taktil eller kinetetisk stimulering.

5. Psykologiske læringsprosesser, nærmere bestemt organisering av kunnskapen sett i forhold til informasjonsbehandlingsprosessen. Noen kan for eksempel nærme seg stoffet med tanke på oversikt og helhet, mens andre starter læringsprosessene mer partikulært og detaljorientert.

Modellen er basert på det grunnsynet at elevene lærer best når de får tilpasset læringsmiljøet til sine individuelle læringsstilpreferanser. Det vil si at modellen kan brukes som grunnlag til tilpasset opplæring. Skal dette være mulig, må læreren ha kunnskap om den enkelte elevs læringsstil (Imsen, s. 353-355).

Strategier for å lære elever: (Hopfenbeck T.N. 2014)

Selvregulert læring:

“Self-regulated learning is an active, constructive process whereby learners set goals for their learning and then attempt to monitor, regulate and control their cognition, motivation and behaviour, guided and constrained by their goals and the contextual features in their environment.” (Pintrich, 2004, s.174 i Hopfenbeck - Kompendium for 2.klasse).

• ·         Selvregulerte elever kan bli sett på som den typiske beskrivelsen av idealeleven, som tar ansvar for egen læring. De klarer å gjøre en innsats selv når de opplever at noe er vanskelig, og holder likevel fokuset på arbeidet.
• -          Selvregulert læring forutsetter kunnskap om egen motivasjon, hvilke strategier som er hensiktsmessige å bruke og hvordan vi selv kan kontrollere og overvåke egne læringsprosesser.
• -          Blir ikke sett på som noe statisk man enten kan eller ikke, men en prosess hvor man stadig kan lære mer om hvordan man øker annen læring.
• -          Læreren må bevisstgjøre alle elever på hvordan de kan lære seg strategier for å tilegne seg kunnskap i ulike sammenhenger i de forskjellige fagene.

En viktig del av det å være selvregulert er å kunne kjenne til ulike læringsstrategier og å være i stand til å velge strategier som er hensiktsmessige i forhold til de ulike oppgavene man skal løse.

Kritikk av selvregulert læring:

Fokuset på selvregulering alene har blitt problematisert i forhold til faren at man blir for opptatt av det å lære i seg selv, og ikke av det som skal læres.

Satt på spissen; dersom man bare lærer elevene å lære, men ikke gir dem noe kunnskapsinnhold å bryne seg på, hva skal de da med alle læringsstrategiene sine? Svaret er vel at vi trenger begge deler; vi trenger kunnskapskomponenten i fagene, og vi trenger strategiene for å lære om kunnskapen. Dyktige lærere finner en balansegang mellom disse to punktene, slik at elevene både kan lære seg å lære for livet, samtidig som de får nok faglig ballast til å vite hvordan de skal håndtere sin egen læring i de ulike fagene.

Fellestrekk ved dyktige lærere: (Hopfenbeck i kompendium for PEL2 – s. 51)  

• ·         Høye forventninger til alle elevene sine
• ·         Bruker modeller av tidligere elevarbeid for å vise eksempler på kvalitet
• ·         Elevarbeid foregår overalt, både i klasserommet og utenfor
• ·         Bruker hele klasseroms-arealet når de underviser og overvåker alle aktiviteter
• ·         Høy grad av gruppeaktiviteter
• ·         Elever blir oppfordret til å stille spørsmål, diskutere ideer, kommentere påstander fra lærer og medelever
• ·         Organiseringen av klasserommet er tydelig i forhold til aktiviteten som foregår. Taper ingen tid pga. dårlig forberedelse
• ·         Ønsker at alle elever skal lykkes, tilrettelegger undervisningen deretter
• ·         Kunnskap om hvordan man støtter hver enkelt elev
• ·         Kunnskap om læreplanen, fag og mål og en forståelse for det som skal undervises
•  

Læringslogger i selvregulert læring:

Hovedtanken er at loggen skal kunne brukes som dialog mellom elev og lærer, med tanke på å synliggjøre læringsprosessen.

• -          Fri logg skriving
• -          Strukturerte logg-samtaler mellom elev og lærer