Kognitiv utvikling

Kognitiv utvikling

Den sensorimotoriske perioden (0-2 år)

I begynnelsen er spedbarnet i stand til å utføre handlinger som har utgangspunkt i medfødte reflekser som sugerefleksen. Etter hvert lærer barnet å gripe brystet med hendene og har dermed utvidet sitt skjema. Spedbarnets atferd baserer for det meste på å gjøre fysiske ting og utvikler abstrakt tenking senere. Det utvikler så objektpermanens, som er evnen til å forstå at selv om noe er ute av synet så eksisterer det likevel. I denne perioden begynner barnet å danne sitt eget selvbilde og opptrer mer selvstendig. Evnen til å imitere andre dannes også.

Den preoperasjonelle perioden (2-7 år)

I denne alderen begynner barnet å utvikle evnen til abstrakt tenkning og dermed de kognitive skjemaene. Fra å utføre en handling på direkten går barnet over til å planlegge på forhånd. Språket gjør kvantesprang og mellom 3-5 år lærer barnet å snakke. Piaget var likevel usikker på om barnet klarer å forstå meningen med språket og om det forstår den operative siden ved det. Videre mente han at språket var underordnet tanken og at tanken utvikles først.

Skjemaene hos barnet er lite fleksible og har oftest rot i ytre enkelthandlinger og det har problemer med å løsrive seg fra disse forestillingene. Dette kalte Piaget perseptuell sentrering. Et eksempel på dette eksperimentet med vannglass.

To glass har like mye vann. Når vannet fra det ene glasset helles i en lavere skål blir barnet spurt hvor det er mest vann. Barnet svarer så at det er mest vann i glasset siden vannet ligger høyere der.

Barnet baserer mengden på hvor høy vannet står og viser dermed at det ikke behersker operativ tenking.

Barnet klarer ennå ikke å sette seg inn i andres situasjon og er i stor grad egosentrisk. I forhold til det moralske har det heller ikke forstått alt og dersom noe blir ødelagt er det mer opptatt av skadeomfang enn årsaken til at det ble knust. Enkelte forskere er uenige med Piaget og Donaldson hevdet at barn i alderen faktisk kunne sette seg inn i andres situasjon. Videre kan det diskuteres om det er holdbart å tenke at fordi et barn ikke er modent nok til å forstå et emne.

Den konkret-operasjonelle perioden (7-11 år)

Barnets tenking utvikles stadig i perioden og evnen til logisk og operasjonell tenking styrkes. Det klarer å holde styr på flere skjemaer og vil nå trolig tenke seg frem til riktig svar på vannglass-eksperimentet. Barnet danner seg en forståelse av at noen begreper er konstante og med det evnen til å regne matematikk. Ytre stimulus er ennå viktig for barnet og fysiske eksempler er til stor hjelp. Til tross for dette er barnet i større grad interessert i å forstå hvordan ting som natur, teknikk og univers henger sammen. Videre begynner barn å forstå sammenhengen mellom over- og underbegreper og er i stand til å danne samlebegreper for ting. Eks frukt.

Den formal-operasjonele perioden (Fra 11- år)

Nå begynner barnet virkelig å utvikle evnen til abstrakt tenkning, også det som ikke har noen rot til virkeligheten. Det betyr at det ikke trenger konkrete eksempler for å forestille seg noe. Tanken frigjøres slik at man kan lage ideer og teste de ut i praksis og gjøre vurderinger i ettertid.

Forskere har uttrykt seg kritisk til stadieteorien og viser til at mange barn og unge ikke klarer å følge trinnene slik Piaget så for seg. Noen mener at lista er blitt lagt for høyt.